Høyesterett avsa fredag en forstandig dom hvor en rypejeger ble frifunnet for å skutt kameraten sin i beinet. Jeg førte saken for jegeren i to instanser. Resultatet var godt: I denne «spesielle situasjonen» ble det «for strengt» å anse jegerens handling som uaktsom og straffbar. Ekstra artig var det også at Høyesterett siterer «Den store jegerpøveboka», hvor jeg er forfatteren. En viktig dom for jegerstanden.

To jaktkamerater var på rypejakt sammen i Selbu da den ene ble oppmerksom på at hunden hadde tatt stand mot en rype som lå og trykket ved et grantre. Han ba kameraten flytte seg til et sted der han ville være trygg. Kameraten bekreftet at han hadde flyttet seg dit. Det tok imidlertid rundt et minutt med gjentatte kommandoer fra jegeren til hunden før den fikk rypa til å lette, og i løpet av denne tiden beveget kameraten seg 20‒40 meter videre uten å si fra, og i skjul for skytteren. Dette var i strid med fast rutine mellom dem. Da jegeren skjøt, ble kameraten truffet av noen haglkuler. Jegeren fikk et forelegg for overtredelse av straffeloven § 188, som blant annet rammer bruk av skytevåpen «på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse». Han nektet å vedta forelegget.

Høyesterett uttalte at det ikke skal løsnes skudd før jegeren er sikker på at det trygt. Situasjonen må imidlertid vurderes konkret. Jaktkameraten hadde ikke blitt truffet om han hadde blitt værende der han hadde bekreftet overfor skytteren at han var. Høyesterett mente det i denne konkrete situasjonen ble for strengt å kreve at skytteren på nytt skulle ha forsikret seg om at kameraten ikke hadde flyttet seg i løpet av det avgjørende minuttet.

Les dommen her: hr-2022-2179-a.pdf (domstol.no)