Convention on International Trade of Endangered Species, forkortet CITES, er en internasjonal avtale som også kalles Washingtonkonvensjonen. Formålet er å verne truede arter og ved en bærekraftig beskatning og handel. Konvensjonen trådte i kraft i Norge fra 25. oktober 1976 og Miljødirektoratet er norsk forvaltningsmyndighet.
Omkring 33.000 truede dyre- og plantearter er beskyttet av CITES. Artene er fordelt på tre lister (Appendix) med ulik grad av handelsrestriksjoner etter antatt trusselnivå. CITES liste I omfatter ca. 1.000 arter som er så truet at all handel med dem i praksis er forbudt. For de øvrige er internasjonal handel enten begrenset eller det foreligger krav om spesielle tillatelser for inn- og utførsel (CITES liste II og III). Forbud og reguleringer gjelder både levende og døde eksemplarer, såvel som deler og produkter som skinn, fjær, tenner med mer.
Mange CITES-arter er populære jakttrofeer og man kan jakte på disse artene i utlandet dersom jakta er organisert og lovlig. Dette kan for eksempel være i Afrika, Australia, Canada, Russland og USA. Blant annet blir inntektene av denne jakta brukt nettopp til å ta vare på arten.
Hvis du skal innføre jakttrofeer av arter på liste II til Norge, må du ha en CITES-eksporttillatelse fra landet som du har jaktet i. Skal du innføre trofeer av arter på liste I, må du i tillegg ha en norsk importtillatelse. Mattilsynet har også regler for innførsel av jakttrofeer.
Gjeldende forskrift er hovedsakelig hjemlet i lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering, mens det foreligger et utkast til ny forskrift som skal hjemles i naturmangfoldloven.