Av Pål S. Jensen

I 2020 ble det bestemt at viltloven skal gjennomgås og moderniseres. Ansvaret for dette lovarbeidet ligger i fellesskap hos Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det første forslaget til lovendring, om bruk av kunstig lys under jakt, fremsto ensidig og lite gjennomarbeidet. Det møtte også motstand hos lovgiver. Etter min mening var det grunn til være kritisk til dette lovarbeidet, og det er behov for endringer i det forestående revisjonsarbeidet. Dette er temaet i denne artikkelen som ble sendt til Lov og Rett, og også trykket i nr. 7-2022.

1.     Innledning

Dagens viltlov ble vedtatt 29. mai 1981 og er senere endret flere ganger. Regelverket er på flere områder fragmentarisk og det er et stort behov for både klargjøring, materielle endringer og samordning med annet regelverk. Regjeringen Solberg bestemte også at loven skulle gjennomgås og moderniseres. Arbeidet startet våren 2020 av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i fellesskap.[1] Det første forslaget til lovendring, om «bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin», ble fremmet ved Prop. 149 L (2020-2021). Dette forslaget skulle ses i sammenheng med det større lovrevisjonsarbeidet som pågikk parallelt, og som skal foregå i årene fremover. Bakgrunnen for å begynne med «en mindre lov- og forskriftsendring», var behovet for en «rask gjennomføring av nødvendige tiltak for å redusere bestanden av villsvin i Norge».[2]

Den første lovendringen ble lansert som en åpning for bruk av kunstig lys på villsvinjakt. Dette var, og er, i seg selv ukontroversielt. Utfordringen var imidlertid at forslaget inneholdt flere andre lovendringer. Ikke minst gjaldt dette forsøk på å innføre et generelt forbud mot bruk av ulik ny teknologi som med et samlebegrep kan kalles nattoptikk. Dette gjelder termiske kikkerter, eller rettere (termiske) kameraer[3], restlysforsterkere mv. Denne delen av forslaget møtte sterk og berettiget motbør, og ble ikke fulgt opp av lovgiver.

Departementenes arbeid var på dette området lite tillitvekkende. Formålet med denne artikkelen er da også å utdype dette og rette et kritisk lys mot departementenes håndtering av lovgivningsprosessen så langt. Videre vil jeg påpeke myndighetenes uholdbare tolking av spørsmålet om bruk av kunstig lys spesielt, se punkt 3–5 nedenfor. Etter mitt syn viser også lovarbeidet en så vidt tydelig slagside at det må kunne spørres om også det fremtidige lovrevisjonen vil bli god. Mitt svar på dette, under punkt 6, er i alle fall at det her må et taktskifte til.  

2.     Bruk av kunstig lys under jakt

2.1.   Et kort retthistorisk tilbakeblikk

Reglene om bruk av kunstig lys under jakt har vært mye diskutert, både i jaktfaglige fora og i juridisk teori.[4] Hovedregelen i viltloven er at bruk av kunstig lys er forbudt, jf. § 20 tredje ledd andre punktum. Fra denne hovedregelen gjelder det fire unntak som er listet opp under bokstavene a–d. Jeg kommer nærmere tilbake til dette nedenfor under punkt 2.2.

Fra 2014 ble det åpnet for bruk av kunstig lys under «ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin», og fra 2021 ble det også tillatt for jakt på villsvin. Lovendringen i 2014 om bruk av kunstig lys under ettersøk av skadet hjortevilt skyldtes en domstolskapt regel. I Rt. 1989 s. 973 kom nemlig Høyesterett til at jakten måtte «sees som et hele, og også det å ettersøke og finne viltet etter at det er skutt mot det, er en del av jakten, og det som foretas i denne forbindelse skjer i jaktøyemed».[5] Med dette innførte Høyesterett en regel om at kunstig lys også var forbudt under ettersøk. Dette var en klart uheldig regel.[6]

Daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN), i dag Miljødirektoratet, la dessverre Høyesteretts kjennelse ukritisk til grunn: Under ettersøk i forbindelse med jakt kunne det ikke brukes kunstig lys.[7] Etter reaksjoner innså likevel DN at det var uholdbart at man ikke kunne ettersøke i mørket med kunstig lys, typisk en lykt, for å finne blod eller andre spor. Til tross for at DN ikke hadde noen dispensasjonsadgang i loven, fremholdt etterhvert direktoratet at:

«Kommunen og fylkesmannen kan som lokal/regional viltmyndighet ved særlige omstendigheter bestemme at kunstig lys er nødvendig for å sikre en rask og effektiv avliving av dyrevernhensyn, fordi det da ikke lenger er snakk om ordinær jaktutøvelse eller felling.»[8]

Disse «særlige omstendigheter» gjaldt da offentlige, og typiske trafikkettersøk, men ikke jaktettersøk. Viltets lidelse, som ettersøket skal avslutte, er imidlertid de samme. Interessant nok var det også Statens dyrehelsetilsyn som tydelig tok til orde for en endring av denne rettstilstanden. I brev til DN av 18. oktober 2001, uttalte dyrehelsetilsynet:

«Når det gjelder bruk av kunstig lys likestiller Høyesterett [Rt-1989-973] ordinær jakt med søk etter skadet vilt, selv om situasjonen for et dyr er helt forskjellig før og etter det er påskutt under jakt. Denne kjennelsen fra Høyesterett nedfeller det prinsipp at en i en del tilfeller skal la skadeskutt vilt lide, natten igjennom, før det er mulig å foreta et effektivt søk.»

Tilsynet konkluderte med at det neppe kunne være «i samsvar med intensjonen i dyrevernloven å ikke benytte midler og metoder som med rimelighet er tilgjengelig for å forkorte dyrets lidelser», og uttalte at det også var «helt forkastelig at sykt/skadet dyr skal ligge å lide gjennom natta uten at det gjøres reelle forsøk på å få avlivet dyret». Det er lett å slutte seg til dyrehelsetilsynets kritikk. Åtte år senere, i 2009, oppnevnte også DN en arbeidsgruppe for blant annet å utrede bruk av kunstig lys ved ettersøk og avliving av vilt. I 2014 kom lovendringen som åpnet for bruk av kunstig lys på ettersøk på storvilt.[9] En mørketid på 25 år var over.

2.2.  Hva omfattes av begrepet «kunstig lys» i viltloven § 20?

I viltloven § 20 tredje ledd heter det:

«Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for

a.         åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert

b.         ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin

c.         avliving av vilt som er fanget levende i felle

d.         jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass»

Bestemmelsen i dagens viltlov er en videreføring av jagtloven 1899 § 22, via jaktloven 1951 § 44. Man må også til forarbeidene til jagtloven 1899 for å finne noen nærmere veiledning om forståelsen av «kunstig lys». Etter jagtloven 1899 § 22 tredje ledd var «Jagtmaade, som fordrer anvendelse af kunstigt lys» forbudt. Går en til forarbeidene, finner man en ganske original forhistorie:

«Ved Jagt med kunstigt Lys sigtes til Anvendelse av Skonne, Fakkel, Lys eller Blus. Paa denne Maade har der foregaaet adskillig Nedslagtning af Skogsfugl, væsentlig Storfugl, idet Fuglene tiltrækkes af Lyset, men i dettes Nærhed blir saa fortumlede, at de let kan felpes (sic)».[10]​

Før den siste lovrevisjonen i 2021 var dette de eneste forarbeidene som ga tolkingsbidrag av betydning.[11] Forarbeidene gir således kun holdepunkter for at lovgiver ville ramme det som på Engelsk gjerne kalles «spotlighting» eller «jacklighting».[12] Det vil si en metode for jakt på nattaktive dyr ved bruk kraftig lyskaster. På denne måten avsløres gjenskinnet i dyreøynene, og mange dyr vil ofte også bli stående stille og stirre på lyset. Nettopp som landbrugskommissionen påpekte i 1898, vil dyrene kunne «tiltrækkes af Lyset» og blir så «fortumlede» at de lett kan felles.

Etter ordlyden omfattes naturligvis også bruk av lykt, lyskaster og annen kunstig belysning. Til tross for at det ikke foreligger noen holdepunkter for annet enn å ta loven på ordet, har DN, og senere Miljødirektoratet, hardnakket stått på at «kunstig lys» også omfatter lys som ikke er synlig «lys», samt all teknologi som bruker batteri for å frembringe et bilde.

Allerede i sin veileder «Skitt jakt» fra 2001[13], behandlet DN dette spørsmålet da det «synest å herska ein del forvirring om kva som er tillate brukt av optiske siktemiddel under jakt». De hevdet samme sted at det under jakt var «forbode å bruka nattkikkertsikte». Nattkikkertsikte er samme sted definert som «sikte som forsterkar lyset på annan måte enn ved bruk av optikk. Som oftast har siktet ei energikjelde, i dei fleste tilfelle eit batteri. Batteriet gir straum til ei elektronisk eining i siktet som kunstig forsterkar det lyset som naturleg finst i naturen.» I veilederen heter det nærmere om dette: «Føresegna må likevel også forståast slik at ho set forbod mot siktemiddel som kunstig forsterkar lyset i kikkertsikta. Likevel er det tillate å bruka såkalla raudpunktsikte og andre sikte med kunstig opplyst kors eller punkt.» Avgjørende for «lovlegskapen er definisjonen av ordet «kunstig». Eit vanleg kikkertsikte samlar det lyset som allereie finst, mens lysforsterkingskikkertar forsterkar lyset ved hjelp av elektronikk. Ei elektronisk forsterking må ut frå § 20 i Viltlova definerast som kunstig lys.» Selv «om lovgivar i si tid nok ikkje vurderte nattkikkertsikte konkret, er det eit etablert juridisk prinsipp at lov- og forskriftsføresegner kan gjevast bruksområde på nye forhold der slike nye forhold er i samsvar med ei vanleg samfunnsutvikling.»

Flere har stilt seg kritiske til en slik utvidende tolking av viltloven § 20.[14] Senest har Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF), påpekt at det er

«tvilsomt om Miljødirektoratet har juridisk dekning for å fastslå at absolutt all bildeskapende teknologi som er digital, eller trenger batteri for å frembringe bilder, er forbudt etter dagens lov.»[15]

Som jeg straks skal komme tilbake til har dessverre direktoratet, senere også med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, fastholdt dette synet.  

3.     Kunstig lys og nattoptikk

3.1.  Høringsnotatet med det første forslaget til endringer i viltloven

Det første forslaget til endring av viltloven kom med departementenes høringsnotat av 5. oktober 2020.[16] Notatet hadde tittelen «Høring av endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)».[17] I punkt 1.1 gjengis hovedinnholdet ved at departementene

«ønsker å tydeliggjøre innholdet i begrepet «kunstig lys» i gjeldende § 20 i viltloven, samt å legge til rette for en mer effektiv jakt på villsvin i den mørke delen av døgnet ved å åpne for bruk av kunstig lys under visse begrensninger.»

Dette er en tilslørende oppsummering. I realiteten innebar forslaget at begrepet «kunstig lys» skulle gis en spesiell legaldefinisjon, i tråd med direktoratets vide oppfatning og tolking. Begrepet skulle nemlig omfatte

«lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket».

Med dette forsøkte departementet å innføre et nytt og generelt forbud mot en rekke elektroniske hjelpemidler, herunder nattoptikk som termiske kikkerter mv. Forslaget var særnorsk og ville rammet svært vidt. I høringsnotatet var det ikke begrunnet, og heller ikke kan man finne noen grunner andre steder.

3.2.  Miljødirektoratets syn på «kunstig lys»

Som nevnt har begrepet «kunstig lys» lenge vært gjenstand for diskusjon, først og fremst som følge av Miljødirektoratets syn. Dette kom også fram i direktoratets handlingsplan mot villsvin pkt. 5.2.2.5 fra 2019,[18] som var gjengitt slik i høringshøringsnotatet:

«Med kunstig lys menes i tillegg til synlig lys fra hodelykter og liknende både lysforsterkende innretninger som nattkikkerter, samt bildeomvendere som omgjør varmestråling til et bilde på skjerm, såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Begge disse typer er avhengig av en ekstern strømkilde (batteri) for å fungere, og faller derfor innenfor definisjonen av kunstig lys.»

Verken forarbeider, formål, rettspraksis eller reelle hensyn gir imidlertid støtte for noe annet enn at forbudet skal ramme kunstig lys etter alminnelig språkbruk. Dette også til tross for at lovgiver har hatt flere anledninger til å endre bestemmelsen, senest i 2014 – som nevnt ovenfor under punkt 2.1. Det er ikke dekning for å hevde at «lysforsterkende innretninger som nattkikkerter, samt bildeomvendere som omgjør varmestråling til et bilde på skjerm, såkalte termiske kikkerter eller siktemidler», skal betegnes som «kunstig lys» etter forbudet i viltloven § 20. Dette er ikke synlig lys som registreres utenfor av et menneskeøye, og antagelig heller ikke et dyreøye. At det er et synlig lys inne i apparatet – som i et fotoapparat, en kikkert med avstandsmåler eller en smarttelefon – kan ikke være tilstrekkelig. Naturligvis blir det heller ikke kunstig lys av den grunn at det bruker «en ekstern strømkilde (batteri) for å fungere».[19]

3.3.  Fremstillingen av gjeldende rett i høringsnotatet

I høringsnotatet punkt 3.1.2 er rettskildene fremstilt på en lite dekkende måte. Blant annet heter det at begrepet «kunstig lys» ikke «direkte [er] problematisert i rettspraksis». Dette til tross for at det også ble vist til Nord-Troms tingretts dom av 29. november 2017.[20] Dommen gjaldt uaktsomt drap av en annen jeger under revejakt, og hvor det var brukt et termisk sikte. I høringshøringsnotatet het det at bruk av «termisk sikte og forbudet mot bruk av kunstig lys etter viltloven § 20 ble ikke problematisert i dommen, og det var heller ikke tatt ut tiltale om dette.» Kun det siste var imidlertid korrekt. Av dommen går det fram at retten la «til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt til grunn». Lovligheten av et slikt sikte var derfor både vurdert av påtalemyndigheten, som ikke tok ut tiltale, og av domstolen. Omtalen av dommen fremstår dermed som upresis. I forlengelsen av dette, er verken ovennevnte artikler, eller andre motforestillinger til direktoratets syn, nevnt i høringsnotatet.

3.4.  Realiteten i forslaget: et nytt og vidtrekkende forbud

Realiteten i forslaget var dermed at begrepet «kunstig lys» skulle utvides, i strid med vanlig språkbruk og gjeldende rett. I forslaget til ny § 20a andre ledd skulle «kunstig lys» omfatte ulike former for nattoptikk, og usynlig «lys» fra «tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket».

Departementene fremholdt i punkt 3.4.2 at forslaget bygget «på den definisjonen og forståelsen av begrepet kunstig lys som Miljødirektoratet har lagt til grunn i sin forvaltningspraksis». Hva slags forvaltningspraksis man viste til her, fremgikk ikke. Det er imidlertid mest nærliggende å legge til grunn at det ikke var noen annen praksis enn direktoratets vide og uholdbare forståelse, som spredt var gjengitt ved ulike anledninger. Derimot ikke i vedtak som kan utfordres i domstolene. Med andre ord er det neppe dekkende å benevne dette som praksis. Uansett har det liten, om noen, rettslig argumentasjonsverdi.

3.5.  Manglende begrunnelse

Ny teknologi for observasjons- og siktemidler reiser både jaktetiske og legislative spørsmål. Det er også mulig at dette forbudet kunne ha gode grunner for seg, men stiller meg selv tvilende. Noen slike grunner fremgikk uansett ikke noe sted i høringsnotatet. Det nærmeste man kom var uttalelser som: «Teknologiutviklingen innen kunstig lys, blant annet for kikkerter og siktemidler til bruk i mørket, er et eksempel på at det er behov for tydeligere juridiske rammer.»[21] Til tross for dette så skilles det ikke engang mellom bruk av slikt «kunstig lys» som observasjonshjelpemiddel, «kikkert», og som siktemiddel på et skytevåpen. Man skulle tro at det kunne gjøre seg gjeldende nokså ulike hensyn for de to kategoriene.

Det var altså ikke nevnt hvilke ulemper som kunne tenkes ved bruk av ulik nattoptikk, og hvorfor dette burde forbys – og sanksjoneres med straff. Det samme gjelder eventuelle fordeler. Det bør da nevnes at nattoptikk, i likhet med elektroniske hjelpemidler ellers, kan bidra til en mer effektiv, sikrere og mer dyrevennlig (human) jakt. For eksempel gjelder dette gjenfinning av dødt og skadet vilt i dårlig lys – og da ikke bare nødvendigvis om natten. Her vil en termisk «kikkert» være til stor hjelp og forkorte dyrs lidelse.

3.6.  Tenkelige legislative hensyn som kunne begrunne et forbud

I mangel av begrunnelse for et slikt forbud må man bare spekulere i motivene. Vil man ramme nattjakt? Tenker man seg en uakseptabel fare for skadeskyting eller vådeskudd? Blir jakten for enkel? Eller gjelder det bare en alminnelig skepsis mot ny teknologi? I 1962 antok Landbruksdepartementet at det ikke var «grunnlag for å forby bruk av kikkertsikte til hjortejakt eller annen jakt ut fra den omstendighet at det kan bli brukt til jakt som vil stride mot nevnte bestemmelser. Forsvarlig anvendt må kikkertsikte regnes som et godt hjelpemiddel til sikker og human jaktutøvelse.»[22] Mange tok også til orde for å forby lyddempere for et par tiår siden. I dag er alle, også myndighetene så vidt jeg kan registrere, udelt positive.

I mangel av en begrunnelse må man også kunne legge til grunn at departementene selv ikke har noen klar idé eller grunn. Det er i seg selv kritikkverdig, som jeg kommer nærmere inn på nedenfor under punkt 3.7 flg. Jeg skal imidlertid også kort drøfte noen tenkelige motforestillinger.

3.6.1.     Bør «nattjakt» forbys?

Jakt om natten er ikke forbudt i Norge, og det er for eksempel en helt vanlig jaktform på både rev og villsvin. Også måneskinnsjakt på hjort er utbredt. Det siste har myndighetene tidligere forsøkt å komme til livs ved å hevde at dette var inhuman jakt etter viltloven § 19. Også da uten noen gode grunner. Alle med litt hjortejakterfaring vet at sjansen for å skadeskyte en hjort som beiter rolig på bøen, selv under dårlige lysforhold, er mindre enn for en hjort som beveger seg i forbindelse med driv- eller hundejakt i godt dagslys. I NJFF/DNs sluttrapport «Bedre jakt på hjort, elg og villrein», basert på fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt, heter det:

«Alle undersøkelser viser også den første jaktformen er den med minst skadeskyting. Innmarksjakt og nattjakt. I underkant av 60 % av hjortene ble skutt på innmark. 17 % oppgav at de skjøt mot hjorten på nattestid. I tabell 5 ser vi at bom- og skadeskytingstallene er vesentlig lavere for innmarksjakt enn for jakt i utmark. Kontrollregning viser at dyr i utmark vesentlig oftere skytes i fart. Vi har tidligere sett at skudd mot dyr i fart gir flere ikke dødelige skudd. Skudd på innmark skjer vesentlig oftere fra tårn eller tilrettelagte poster. Det gir mer oversiktlige skuddsituasjoner og postene har ofte anlegg.»[23]

For ca. 15 år siden endte også disse straffesakene med frifinnelse i retten. Den mest kjente av disse var Balestrandsaken, hvor Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens frifinnelse, jf. Rt. 2009 s. 792.[24] Domstolene hadde da visstnok skapt en «rettssituasjon hvor politi og påtalemyndighet» visstnok mente at det var «vanskelig, om ikke umulig, å etterforske saker om jakt i utilstrekkelig lys».[25]

I mars 2009 satt DN ned en arbeidsgruppe med mandat å utrede blant annet human og sikker jakt knyttet til hjorteviltjakt i den mørke delen av døgnet. Et mindretall i arbeidsgruppa, de

to representantene fra DN, ønsket et forbud mot slik nattjakt. Flertallet påpekte imidlertid at det ikke var

«påvist noe håndhevingsmessig eller viltfaglig behov for å begrense dagens adgang til jakt på hjortevilt i den mørke delen av døgnet. Flertallet anførte at det heller ikke foreligger noe annet faktabasert kunnskapsgrunnlag som taler for å endre regelverket. Det som finnes av undersøkelser og dokumentasjon knyttet til den mest vanlige jaktformen her – jakt på hjort og rådyr på innmark – pekte etter flertallets syn ganske entydig mot at jaktformen ikke medfører økt skadeskyting eller økt fare for brudd på viltlovens bestemmelser om sikker og human jakt. Lav skadeskytingsprosent, mindre jaging, mindre stress og uro for viltet samt hensynet til fornuftig forvaltning og høsting av viltressursene taler sterkt for at jaktformen bør være tillatt som før. Flertallet viste også til at jakten på innmark i den mørke delen av døgnet spiller en betydelig rolle i hjorteviltforvaltningen, bl.a. ved at en forholdsvis stor andel av fellingskvotene høstes på nettopp denne måten.»[26]

Mindretallet mente, uten noen empiri å vise til, at «jaktutøvelse i den mørke delen av døgnet vil kunne bidra til å svekke samfunnets aksept for jakt ved at skudd i det som oppfattes som stummende mørke er lite forenelig med allmennhetens oppfatning av sikker og human jaktutøvelse.»[27] Departementet sluttet seg til flertallets syn, og kom til «at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å innføre en regulering av når jakt på hjortevilt kan foregå i den mørke delen av døgnet».[28] Departementets vurdering på dette punktet står seg like godt i dag. 

3.6.2.     Faren for skadeskyting eller vådeskudd

Skyting i mørke og under dårlige lysforhold øker isolert sett risikoen for skadeskyting og vådeskudd. Samtidig skjer nattjakt så å si alltid på dyr i ro, som igjen gir rolige skudssituasjoner, se punkt 3.6.1 ovenfor. Uansett er det alltid opp til jegeren å forvisse seg om at det er trygt å løsne skudd, og uheldige skudd skjer med alle former for siktemidler, både åpne sikter og kikkertsikter, og under alle lysforhold. Det foreligger ingen holdepunkter, meg bekjent, for at nattoptikk vil medføre noen stor og uakseptabel fare for skadeskyting eller vådeskudd. Det er derfor vanskelig å se at dette kan være noe tungtveiende motargument. Under enhver omstendighet vil dette argumentet kun ramme nattoptikk brukt som siktemiddel, og ikke som observasjonshjelpemiddel.

3.6.3.     Blir jakten for enkel?

Enkelte, og kanskje særlige i jegerkretser, later til å mene at jakten med nattoptikk blir for enkel: det blir «slakt», ikke jakt. Argumentet er lite overbevisende: Rett nok skal dyret etter alminnelige jaktetiske prinsipper ha en sjanse til å unnslippe, det som på engelsk kalles «fair chase». Men også det vil være tilfellet ved bruk av nattoptikk. Argumentet kan ellers synes å være beslektet med en alminnelig fremtids- eller teknologiskepsis.

Hvor enkel, eller krevende, jakten skal være ellers, bør i all hovedsak overlates til den enkelte jeger og jaktsituasjonen. For de fleste former for jakt er antallet vilt som kan felles regulert av fellingskvoter. Dermed er det også liten fare for overbeskatning. Flere steder er det også så mye vilt, for eksempel hjort, at det må tilrettelegges for nattjakt for å få til en tilstrekkelig effektiv felling. For det andre er det dyrevelferdsmessig en fordel, ingen ulempe, at jakta er «enkel». I alle fall i betydningen at det er lett å komme til et godt og sikkert skudd med minimal skadeskytingsrisiko.

3.7.  Inngrep i borgernes frihet og straffebud bør kreve god grunn

Det er grunnleggende prinsipp at inngrep i borgernes frihet kun skal gjøres dersom det foreligger en god grunn fra lovgivers side. Når forbudet i tillegg er straffsanksjonert, bør lovgiver være ytterligere tilbakeholden. I forbindelse med forslaget til ny straffelov, sluttet Justis- og politidepartementet seg til vurderingene i Straffelovkommisjonens delutredning VII og Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003: 15. Departementet uttalte:

«Skadefølgeprinsippet bør være utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering: Atferd bør bare gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. I tillegg må to andre kriterier vurderes for at loven skal sette straff for en bestemt atferd: (1) Straff bør bare brukes dersom andre reaksjoner og sanksjoner ikke finnes eller åpenbart ikke vil være tilstrekkelige. (2) Straff bør bare brukes dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene».[29]

I høringsnotatet er det fullstendig fravær av noen grunngiving som tilsier et forbud som foreslått. Med andre ord at bruk av nattoptikk, eller elektronisk utstyr ellers, vil kunne føre til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. Og dersom en slik fare skulle foreligge, er det ikke vurdert om det finnes andre reaksjoner eller sanksjoner som «åpenbart ikke vil være tilstrekkelige». Endelig foreligger det ingen vurdering av at nyttevirkningene vil være klart større enn skadevirkningene. Så vidt jeg kan se er heller ikke noen av sanksjonsutvalgets fem kriminaliseringshensyn oppfylt.[30]

3.8.  Nattoptikk skulle likevel være tillatt ved jakt på villsvin

Etter departementenes forslag til ny § 29b i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, skulle nattoptikk uansett kunne benyttes ved jakt på villsvin. Denne arten har ingen høy stjerne hos myndighetene, og departementet var her «av den oppfatning at sikkerhets- og dyrevelferdshensyn kan ivaretas på en god måte dersom regelverket stiller klare vilkår for bruken».[31] Det fremgikk imidlertid ikke noe sted hvilke betenkeligheter, for eksempel av sikkerhets- og dyrevelferdshensyn, som ellers kunne tenkes. Det tyder også på at det ikke er dyrevelferdsmessige hensyn som er motforestillingen til nattoptikk.

4.     Forslaget møtte motstand i næringskomiteen  

4.1.  Forslaget modereres i proposisjonen

Etter høringsnotatet kom Prop. 149 L (2020-2021) til Stortinget. Etter sterke innvendinger i høringsrunden var departementenes syn da moderert. Forslaget om en ny § 20a, med den særegne definisjonen av «kunstig lys», ble ikke opprettholdt. Dette var begrunnet slik:

«Fordi departementet nå fremmer et mer begrenset forslag til lovendring enn forslaget som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet kunstig lys i loven.»

Særlig klargjørende var det ikke, men i proposisjonen punkt 4.2 erkjente Landbruks- og matdepartementet

«at rettskildebildet har vært noe uklart når det kommer til hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Forslaget om et nytt unntak fra forbudet i forbindelse med jakt på villsvin gjør det aktuelt å avklare hva som etter viltloven skal anses som kunstig lys. Departementet har også merket seg at mange høringsinstanser har etterlyst en tydeliggjøring av hva som er kunstig lys også i andre sammenhenger. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til begrepet kunstig lys i jaktøyemed.»

Departementet mente videre at begrepet kunstig lys måtte «tolkes i lys av samfunnsutviklingen», og uttalte at kunstig lys omfattet

«også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed».

Derimot skulle ikke ulike «typer ‘rødpunktsikter’, elektroniske avstandsmålere og rene optiske hjelpemidler» omfattes av forbudet. Departementet la med andre ord opp til en litt pussig, og neppe anbefalelsesverdig, lovgivingsteknikk: En svært vid ordlyd, som lovforslaget la opp til, skulle for noen typer elektroniske hjelpemidler tolkes innskrenkende med støtte i forarbeidene.

I proposisjonen trakk altså departementet forslaget om en ny lovbestemmelse, men opprettholdt likevel sitt syn på kunstig lys i proposisjonen. Det burde imidlertid være klart at en så særegen definisjon måtte vedtas som et lovvedtak, og ikke kan følge av mer eller mindre diffuse forarbeider.

4.2.  Næringskomiteens behandling

Da Prop. 149 L (2020-2021) ble behandlet av næringskomiteen ble det treffende påpekt at «departementet foretar en tolking av begrepet ‘kunstig lys’ i stedet for å fremme forslag til en konkret definisjon av dette begrepet i viltloven».[32] Komiteen mente det var «krevende» å vurdere ny teknologi opp mot viltlovens forbud mot bruk av kunstig lys, og be om en nærmere utredning:

«En slik utredning bør blant annet se nærmere på følgende:

–  Avgrensning mellom håndholdte enheter og våpenmonterte enheter.

–  Om det er i strid med intensjonen i viltloven å forby digitale enheter til observasjon og videopptak hele døgnet, som håndholdte enheter, basert på om utstyret potensielt kan brukes i dårlig lys.»[33]

Komiteen ga også uttrykk for at den var

«bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Det vil være snakk om en ikke tilsiktet innsnevring av adgangen for enkelte arter. Et eksempel på dette er at det gjennom proposisjonen (forarbeider) innsnevres hva som menes med kunstig lys. Komiteen mener dette er spørsmål som naturlig hører hjemme i revisjonen av loven.»

Komiteen understreket endelig at «den foreslåtte endringen kun skal gjelde jakt på villsvin». Dette var i tråd med overskriften til både proposisjonen og innstillingen. Stortinget sluttet seg til dette.[34]

5.     Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet stevner videre  

5.1.  Landbruks- og matdepartementets brev av 1. november 2021  

I stedet for å fastlegge innholdet i begrepet etter alminnelig rettskildebruk ba Miljødirektoratet, i brev av 29. september 2021, Landbruks- og matdepartementet om å presisere «hva som er gjeldende rett knyttet til bruk av kunstig lys i jaktøyemed». Bakgrunnen for direktoratets henvendelse skulle være

«at de fortsatt mottar en rekke henvendelser om hva som er tillatt benyttet av kunstig lys til ulike jaktformer, samt at direktoratet er gjort oppmerksom på at det er et økende behov for offentlig ettersøk nattestid etter påskutt hjort, der jegere har benyttet ulike former for nattoptikk.»

Påstanden om et «økende behov for offentlig ettersøk nattestid etter påskutt hjort, der jegere har benyttet ulike former for nattoptikk», er ikke dokumentert og virker konstruert.[35] Ikke minst fordi et slik ettersøk, etter en jaktsituasjon, heller ikke i utgangspunktet er et offentlig ettersøk, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 27 flg. Dette i motsetning til ettersøk etter en trafikkpåkjørsel, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29.

I svarbrev av 1. november 2021 oppsummerte Landbruks- og matdepartementet at

«proposisjonens omtale av forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed, samt forvaltningens forståelse av innholdet av begrepet kunstig lys, innebærer en videreføring av gjeldende rett og den lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over en lang periode. Departementet mener næringskomiteens merknader ikke endrer dette utgangspunktet for gjeldende rett, men komiteens merknader gir imidlertid signaler på hva som bør utredes nærmere i forbindelse med det «pågående lovarbeidet.»

5.2.  Forvaltningen kan ikke avgjøre hva som er gjeldende rett

Konklusjonen i departementets brev av 1. november 2021 er like (u)holdbar som Miljødirektoratets syn. I brevet viser departementet til proposisjonen punkt 2.2, hvor de skal ha gjort rede for gjeldende rett. Som vist ovenfor er denne utlegningen ikke er i tråd med alminnelig anerkjent juridisk metode. Proposisjonen punkt 2.2 bygger på den uholdbare lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn.  

Det er imidlertid på det rene at verken Miljødirektoratet eller departementet har kompetanse til å bestemme hva som er gjeldende rett. Uttalelser fra forvaltningen har naturligvis ingen selvstendig rettsnormerende kraft.[36] Dersom slike uttalelser har dannet grunnlag for en fast praksis, ville en slik praksis kunne hatt en selvstendig rettsnormerende kraft. Det er imidlertid ikke tilfellet her. Direktoratets gjentatte postuleringer, uten grunnlag i primære rettskilder, utgjør ingen praksis, jf. punkt 3.4 ovenfor.

Heller ikke er departementets redegjørelse i proposisjonen er naturligvis noen autoritativ og relevant rettskilde. Dette da lovgiver tok avstand denne rettsoppfatningen. Komiteen ga blant annet uttrykk for at den var

«bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Det vil være snakk om en ikke tilsiktet innsnevring av adgangen for enkelte arter. Et eksempel på dette er at det gjennom proposisjonen (forarbeider) innsnevres hva som menes med kunstig lys.»[37]

Som nevnt understreket også komiteen «at den foreslåtte endringen kun skal gjelde jakt på villsvin».[38] Forarbeiders relevans som rettskildefaktor må søkes i lovgivningsmyndigheten. Så lenge lovvedtak og -tekster er konklusjonen på de vurderinger som er gjort under lovforberedelsen, vil også vurderingene og grunnene som ligger bak være relevante. Da anses dette som en autoritativ rettskilde som bygger på lovgivningsmyndighet.[39] Men naturligvis også bare så langt vurderingene har fått lovgivers aksept og autoritet.

5.3.  Lovkravet i strafferetten

Når departementet uttaler «at proposisjonen gir klare rammer for hva som er gjeldende rett knyttet til forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed», så viser det også en manglende forståelse for hva som følger av kravet til lov som hjemmel for straff. Etter Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 7, kreves det at en straffbar handling skal være beskrevet i allment tilgjengelige rettsregler på en slik måte at borgerne kan forutberegne sin rettsstilling. Forarbeider er ikke lov. Etter Høyesteretts innskjerping av lovkravet siden 2009,[40] kan forarbeider og reelle hensyn bare brukes som grunnlag for presiserende eller innskrenkende tolkning av straffebestemmelser.[41]  

I tillegg kommer det i denne saken at lovgiver til overmål tok avstand fra departementets uttalelser, og uttrykkelig ba om en utredning for å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet.[42] Departementets brev, og synet på rettstilstanden, blir da påfallende lite lojal overfor lovgiversignalene.

I denne forbindelsen kan det også nevnes at Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn, nylig politianmeldte en jeger som hadde brukt termisk sikte under hjorte- og revejakt.[43] Denne saken ble etterforsket av Trøndelag politidistrikt, men henlagt 13. januar 2022 fordi forholdet «ikke er straffbart».[44] Med Høyesteretts tydelige innskjerpinger av lovkravet det siste tiåret, er dette påtalevedtaket utvilsomt riktig. At direktoratet fant grunn til å politianmelde jegeren er derimot ikke forbilledlig.

Til tross for dette rettskildebildet fremholder Miljødirektoratet på autorisasjonskurs for jegerprøveinstruktører at: «Alle former for kunstig lys, herunder lysforsterkende siktemidler og håndkikkerter [er] forbudt brukt under jakt».

6.     Det videre revisjonsarbeidet

Moderniseringen av viltloven skal «foregå over en lengre periode, da det er et omfattende arbeid som innebærer en revisjon av hele loven».[45] Det er visstnok også satt ned en arbeidsgruppe på ni personer, men da kun med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.[46]

Gjennom instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen), skal det legges «et godt grunnlag for beslutninger», virkningene av aktuelle tiltak skal utredes og vurderes, og dem som er berørt av tiltaket skal involveres «tidlig i utredningsprosessen», jf. punkt 1.1. Dette er i liten grad gjennomført så langt. Den ensidige sammensetningen fra forvaltningen gjør at man kan stille seg tvilende til om arbeidsgruppa har en hensiktsmessig og tilstrekkelig bred sammensetning. Det kan spørres om alle faglige aspekter vil bli tilstrekkelig ivaretatt og alle hensyn forsvarlig belyst. Det er i denne forbindelsen verdt å merke seg at de mest betydningsfulle forarbeidene til dagens viltlov, nettopp er Jaktlovutvalgets innstilling i NOU 1974: 21 Viltstellet, jakt og fangst. Et tilsvarende lovutvalg hadde vært sterkt ønskelig også for den nye viltloven.  

I utredningsinstruksen punkt 2.1 er det oppstilt flere minimumskrav til en utredning. Blant annet skal den besvare hva som «er problemet, og hva vil vi oppnå». Etter punkt 2.2 skal prinsipielle spørsmål drøftes «på en balansert, systematisk og helhetlig måte.» Det vi har sett så langt, tyder dessverre i liten grad på utredningsarbeidet vil leve opp til dette. Snarere får man inntrykket av at revisjonsarbeidet har en uheldig slagside.

Hensynet til motforestillinger og forsvarlig utredning tilsier etter mitt syn at det burde vært involvert berørte interesser og personer utenfra, og på et tidlig tidspunkt. Med dette kunne lovgivningsarbeidet vært tilført innsikt og alternative synspunkter som sikret utredningen faglig bredde og tyngde. Departementene fremholder rett nok at: «Berørte interesser vil få anledning til å komme med synspunkter og innspill på lovarbeidet.» Det skulle bare mangle, men dessverre er det vanskelig å helt fri seg fra tanken om at departementet er lite interessert i kritiske synspunkter. I tillegg er det i seg selv uheldig om slike innspill og motforestillinger ikke kan hensyntas tidlig i prosessen. Som andre har pekt på, blir det så som så med styring og demokratisk kontroll, når «3–5 års forarbeider ikke sjelden skal behandles ferdig [av Stortinget] på noen få dager før sommerferien».[47]

Som nevnt innledningsvis er det prisverdig med en gjennomgang – og «modernisering» – av viltloven. Å være «moderne» og tidsriktig er, må vite, sikkert like viktig for en lov som for alt annet. Hva «moderniseringen» mer presist innebærer, er imidlertid mer uklart. Hvilke reformspørsmål gir den nye viltloven opphav til? Dette er foreløpig ikke kjent. Her holder departementet kortene til brystet.

Etter min mening er det også et klart behov for en ny og gjennomarbeidet forskrift om utøvelse av jakt mv. Denne forskriften regulerer i dag mange sentrale spørsmål for utøvelsen av jakt og ettersøk, og gjerne på en mindre heldig måte. Flere av forskriftens regler burde vært løftet inn i den nye viltloven. Ikke minst burde reglene om ettersøk gjennomgås grundig og det offentliges ansvar klargjøres. I tillegg til bruk av kunstig lys og nattoptikk, kan vi ellers se for oss at nattjakt, prinsipper for såkalt «human» jakt, bruk av hund og ettersøk kan bli kontroversielle spørsmål. Dessverre kan man også her frykte ensidighet fra departementet side.

I tillegg kommer det at jakta stadig er under press fra ulike interessegrupper som, mer eller mindre, ønsker å forby jakt. Selv om samfunnet stadig urbaniseres, har jakt fortsatt stor støtte i befolkningen. Fire av fem nordmenn er grunnleggende positive til jakt, og hele ni av ti har tillit til at jakta foregår på en human og forsvarlig måte.[48] Et forbud mot jakt er det derfor ikke politisk grunnlag for. Derimot kan man fornemme en «bit-for-bit»-strategi med stadig flere begrensninger: Færre arter gjøres jaktbare, jakttiden(e) innsnevres og det legges ulike, og flest mulige, restriksjoner på jaktutøvelsen.[49] Det skal bli interessant å se hvordan en «moderne» lov skal svare opp dette. Sikkert er det imidlertid at det for de fleste spørsmålene er rom for et vidt spekter av ulike oppfatninger. 

Ved tilblivelsen av dagens viltlov uttrykte Jaktlovutvalget fint at:

«Jakten byr på alle friluftslivets gleder, samtidig som den bærer i seg sjansespillets vedvarende spenning, en utfordring til utøverens dyktighet og utholdenhet og ellers stadig atskillig av veidekunstens opprinnelige tiltrekning. Så sterkt virker fremdeles jakten på mange at eksempelvis fjellbønder velger å felle sine rein selv fremfor å leie bort jakten for mange ganger pengeverdien av kjøtt, skinn og gevir.»[50]

Videre at jakten for mange ga

«anledning og foranledning til å komme seg ut i fri natur. Jakten kan nettopp være den grunn som gjør at et betydelig antall personer søker adspredelse ute i naturen fra et ellers ofte fysisk og mentalt ensformig dagligliv. Det vil derfor være av betydning for folkehelsen å holde adgangen til jakt apen for så mange som mulig. Kanskje fortjener det også å bli nevnt at gjenopplevelse og gjenfortelling av opplevelser som gjelder fri natur, ville dyr og jakt gjennom tidene har vært et viktig grunnlag for kontakt mellom eldre og yngre, og en kilde til lærdom. Også fremtidig vil det være viktig at flest mulig av de unge innen alle samfunnslag får kunnskap og innsikt i det samspill i naturen som jakten er en del av.»[51]

Dragning til jakten har røtter som evolusjonsmessig strekker seg millioner av år bakover, og til tider hvor menneskets eksistens var avhengig av jakt. Det moderne mennesket, Homo sapiens, har alene minst 200 000 års jakttradisjon.[52] Flere av oss kommer ikke umerket fra dette, og Jaktlovutvalgets uttalelser er også like gyldige i dag som i 1974. Jeg håper derfor en ny viltlov vil legge til rette for det samme, slik at også fremtidige generasjoner kan få gode muligheter for å delta i et naturlig samspill og høste av naturen.

Heldigvis var næringskomiteen oppmerksom nok til å «skyte ned» dette dårlige endringsforslaget. Med det var dessverre første akt en lite tillitvekkende forestilling fra departementenes side. Noen sceneforandringer og holdningsendringer synes derfor å være på sin plass. Man kunne håpet at det første forslaget var et hastearbeid, for «å redusere bestanden av villsvin»,[53] og dermed lite representativt for revisjonsarbeidet fremover. Dessverre er det få holdepunkter for en slik antagelse, og det er snarere grunn til bekymring. For det fremtidige lovarbeidet bør reformspørsmål utredes skikkelig, og forbud må kreve en god begrunnelse. Aller helst burde det vært nedsatt et bredt og kompetent lovutvalg. Mer enn en modernisering, trenger vi nå en solid, gjennomarbeidet og godt begrunnet viltlov.

Etterlevelsen av lover er avhengig av folks respekt for reglene. Skal regler overholdes må de være respektert. Denne respekten må gjelde både målet som loven prøver å oppnå og måten det er oppnådd på. Dette handler derfor også om tilliten til og respekten for forvaltningen og lovgiver. Respekt er noe man må gjøre seg fortjent til.   

---

[1] Se Landbruks- og matdepartementets pressemelding 5. mars 2020: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/modernisering-av-viltloven?publisherId=12632359&releaseId=17880900

[2] Landbruks- og matdepartementets og Klima- og miljødepartementets høringsnotat: «Forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)» av 5. oktober 2020 punkt 1.2.

[3] Et termisk kamera («kikkert») har en sensor som danner bilder fra varmestråler direkte fra objektet. Et termisk kamera sender ikke ut noen form for lys eller elektromagnetisk stråling, men registrerer altså bare varmen fra dyr og andre objekter.

[4] Se blant annet min artikkel «Forbudet mot bruk av kunstig lys i viltloven § 20 – en regel som er (over)moden for revisjon», Lov og Rett, 2013, s. 103–110 og Halvor Aas, «Viltloven § 20 og bruk av kunstig lys under jakt», Lov og Rett, 2017, s. 427–434. 

[5] Dette synes nevnes også i et obiter dictum i Rt. 2009 s. 792 avsnitt 16.

[6] Dessverre har forvaltningen lagt dette synet ukritisk og generelt til grunn. se for eksempel Prop. 161 L (2012-2013) punkt 3.1.1.1 hvor det heter at ettersøk «omfattes i dag av jaktbegrepet».

[7] Heller ikke i dag skiller Miljødirektoratet ettersøk fra jakt, og hevder ved ulike anledninger at regler for jakt også må gjelde under ettersøk. Dette til tross for at det her gjør seg gjeldende helt ulike hensyn. Jakt handler om å finne og tilegne seg et friskt dyr, mens ettersøk handler om å avslutte et skadet dyrs lidelser hurtigst mulig. Antagelig skyldes Miljødirektoratets holdning kjennelsen i Rt. 1989 s. 973.

[8] DNs Veiledning april 2008 til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

[9] Lovvedtak 28 mars 2014 nr. 9 i kraft fra 1. juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371.

[10] Se dok nr. 8 for 1898 (Forslag fra den parlamentariske landbrugskommission), Ang. Forslag til Jagtlov s. 131.

[11] I Rt. 1962 s. 801 (på s. 803) peker nettopp Høyesterett på at så «vel lovens ordlyd som dens forarbeider viser […] klart at det man har villet ramme er bruk av lys som et middel i forbindelse med selve jakten. I det foreliggende tilfelle dreier det seg imidlertid om to helt atskilte ekspedisjoner, og det moment som motivene fremhever som det karakteristiske – at dyrene tiltrekkes av lyset, men blir så fortumlet av det at de lett kan felles – mangler helt.» Anken over en frifinnende dom ble dermed forkastet.    

[12] Se https://en.wikipedia.org/wiki/Spotlighting.

[13] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/1187/skitt-jakt-01.pdf

[14] Se blant annet min artikkel «Forbudet mot bruk av kunstig lys i viltloven § 20 – en regel som er (over)moden for revisjon», Lov og Rett, 2013, s. 103 flg. og Halvor Aas, «Viltloven § 20 og bruk av kunstig lys under jakt», Lov og Rett, 2017, s. 427 flg. 

[15] Se NJFF, «Kunstig lys til besvær»: https://www.njff.no/aktuelt/kunstig-lys-til-besvaer

[16] https://www.regjeringen.no/contentassets/0052b277dcad4a57b30af73b854389ce/horingsnotat—endringer-i-viltloven-mv..pdf

[17] Forfatteren har vært engasjert til å utarbeide et høringssvar til dette høringsnotatet.

[18] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1506/m1506.pdf

[19] Se nærmere Halvor Aas i «Viltloven § 20 og bruk av kunstig lys under jakt», Lov og Rett 2017 s. 427 flg.

[20] TNHER-2017-111604

[21] Se høringsnotatet punkt 2.6.

[22] Landbruksdepartementets brev des. 1962 (som svar på en privat forespørsel)», gjengitt etter Helge Christensen, «Lovgivningen om viltstell og jakt», 1967 s. 258.

[23] «Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt», 2009, s. 16.

[24] Se også politiadvokat Trygve Ritland, «Nattjakt på hjort – politi og påtalemyndighet ved et veiskille?»: https://www.okokrim.no/nattjakt-paa-hjort-politi-og-paatalemyndighet-ved-et-veiskille.416201.no.html

[25]Se Prop. 161 L (2012-2013) punkt 3.1.1.2. Uttalelsen er vel for øvrig ikke helt presis: Poenget var vel ikke at det var vanskelig eller umulig, å etterforske saker om jakt i dårlig, eller «utilstrekkelig», lys, men at slik jakt som den klare hovedregel ikke var straffbart etter viltloven § 19.

[26] Prop. 161 L (2012-2013) punkt 3.1.1.2.

[27] Prop. 161 L (2012-2013) punkt 3.1.1.2.

[28] Prop. 161 L (2012-2013) punkt 3.1.1.2. og punkt 3.1.1.4.

[29] Se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 88 flg.

[30] Se NOU 2003: 15 punkt 1.3.

[31] Høringsnotatet punkt 4.2.2.

[32] Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2 s. 2.

[33] Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2 s. 2.

[34] Lovvedtak 11. juni 2021 nr. 83 i kraft fra 1. juli 2021 (iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1896).

[35] Også bransjeorganisasjonen Våpenrådet har reagert på denne påstanden. Den 3. november 2021 tilskrev Våpenrådet både departementet, og senere Miljødirektoratet, og ba om en redegjørelse for Miljødirektoratets påstander. Noen slik redegjørelse er ikke mottatt per i dag.  

[36] Se for eksempel Høyesteretts dom HR-2017-2248-A avsnitt 32.

[37] Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2.

[38] Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2.

[39] Sml. Jens Edvin A. Skoghøy, «Rett og rettsanvendelse», 2018, s. 73.  

[40] Se for eksempel Toril M. Øie, «Høyesterett som straffedomstol – særlig om Høyesteretts rolle ved utviklingen av strafferettens ansvarslære», Lov, sannhet, rett – Norges Høyesterett 200 år, Universitetsforlaget, 2015 s. 508 flg. med videre henvisninger.

[41] Se for eksempel Rt. 1999 s. 223 A på s. 239, Rt. 2006 s. 1598 A avsnitt 15–16, Rt. 2011 s. 1104 A avsnitt 22, Rt. 2011 s. 1127 A avsnitt 32, Rt. 2014 s. 686 A avsnitt 20, HR-2016-1458-A avsnitt 8, HR-2016-2228-A, HR-2017-823-A, HR-2017-2249-A avsnitt 18–20 og HR-2017-2333-U avsnitt 19. Gjengitt etter Jens Edvin A. Skoghøy, «Rett og rettsanvendelse», 2018, s. 53.

[42] Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2.

[43] Politiets saksnr. 15578498 21195/21-209.

[44] Påtalevedtaket er visstnok påklaget.

[45] Se Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementets høringsnotat: «Forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)» av 5. oktober 2020 punkt 1.2.

[46] På UiOs Naturressurslunsj 11. februar 2022, «På vei mot en ny viltlov», fikk prosjektleder i Landbruks- og matdepartementet, Kristian Buan, spørsmål fra Inge Lorange Backer om årsaken til denne sammensetningen: Hvorfor var det ikke nedsatt et bredere lovutvalg? Svaret var at dette visstnok var en politisk beslutning. Noen begrunnelse eller forklaring ble imidlertid ikke gitt. Politisk skulle man også tro at det var ønskelig med et mest mulig bredt og kompetent sammensatt utvalg, og ikke et rent «forvaltningsorgan».

[47] Knut Bergo, «Høyesteretts forarbeidsbruk», 2000, s. 23.

[48] Natur- og miljøbarometeret 2020 ved Kantar på oppdrag fra Miljødirektoratet, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Statskog: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nordmenn-har-aldri-vaert-mer-positive-til-jakt?publisherId=90159&releaseId=17889783

[49] Etter departementets såkalte innspillsmøte 5. juni 2020, er det for eksempel fremmet forslag om totalforbud mot løs på drevet halsende hund og annen bruk av jakthund hvor ville dyr blir jaget av løs hund, jakt i mørket/natten mv. 

[50] NOU 1974: 21 s. 65.

[51] NOU 1974: 21 s. 65.

[52] Heintz, Ole; Heintz, Natascha: mennesket – opprinnelse og utvikling i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mars 2022 fra https://snl.no/mennesket_-_opprinnelse_og_utvikling

[53] Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementets høringsnotat: «Forslag til endringer i viltloven mv. (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.)» av 5. oktober 2020 punkt 1.2.