Viltloven § 20 forbyr som hovedregel bruk av «kunstig lys i jaktøyemed», men omfanget av dette forbudet er diffust. I «Jakt» nr. 10/2015 hadde jeg en artikkel om dette emnet.

Nattkikkert

Lovens forarbeider er meget knappe, og det heter bare at regelen er en videreføring av jaktloven 1951. Her var jakt som krevde «ildslys eller annet kunstig lys» forbudt. Også i forarbeidene til jaktloven 1951, henvises det til tidligere lov. Forarbeidene til jagtloven 1899 presiserte at med

«kunstigt Lys sigtes til Anvendelse av Skonne, Fakkel, Lys eller Blus. Paa denne Maade har der foregaaet adskillig Nedslagtning af Skogsfugl, væsentlig Storfugl, idet Fuglene tiltrækkes af Lyset, men i dettes Nærhed blir saa fortumlede, at de let kan fældes.»

Bestemmelsen har derfor en original historie, men manglende veiledning og begrunnelse gjør bestemmelsen i dag uklar. Dette gir liten forutberegnelighet og er det svært uheldig. Lovgiver bør ha et mer bevisst forhold til hva som skal være straffbart, ikke minst når den teknologiske utviklingen har gått nokså mye fremover siden 1899. I mars 2009 satt daværende Direktoratet for naturforvaltning, idag Miljødirektoratet, ned en arbeidsgruppe for å utrede blant annet human hjorteviltjakt i mørket. Viltloven § 20 ble etter dette også revidert i 2014. Myndighetene hadde da en gylden mulighet til å få disse spørsmålene utredet, men denne sjansen lot de gå fra seg. Forbudet mot «kunstig lys» ble verken utdypet eller klargjort.

Miljødirektoratets syn

I «Skitt jakt» fra 2001 omtaler direktoratet, «lysforsterkingssikte eller såkalla nattkikkertsikte … som forsterkar lyset på annan måte enn ved bruk av optikk». I følge direktoratet er «desse sikta er forbodne til jakt». Forbudet i viltloven mot kunstig lys «gjeld først og fremst bruk av lyskjelder som lyser opp viltet», men måtte visst også

«forståast slik at ho set forbod mot siktemiddel som kunstig forsterkar lyset i kikkertsikta. … Eit vanleg kikkertsikte samlar det lyset som allereie finst, mens lysforsterkingskikkertar forsterkar lyset ved hjelp av elektronikk.»

Dette synet står fast i dag. Så kan man spørre: Hva med termiske kameraer og restlyskikkert? Rammes det også av § 20? Ja, mener direktoratet, og går så langt som å hevde at også observasjon av vilt rammes såfremt man medbringer våpen. Dette er neppe riktig, noe jeg kommer tilbake til.

Når det gjelder skadeskyting og ettersøk, er holdningen at jegeren først må undersøke skuddplassen uten bruk av lys. Det må, ifølge direktoratet, «letes langs fluktretningen med tanke på å finne dyret». Når dette er gjort og dyret ikke er funnet, «vil det være snakk om skadeskyting og et ettersøk kan starte.» Da kan jegeren varsle bruk av kunstig lys, og da kan også nattkikkertsikter og termisk utstyr brukes. Det samme gjelder ved ettersøk av trafikkskadd vilt. Dette er ikke jakt og omfattes ikke av forbudet. Det er også direktoratets syn.

Direktoratets lovforståelse er neppe holdbar

Det er fortsatt sånn at en handling ikke er straffbar med mindre den er straffsanksjonert ved lov. Et termisk IR kamera registrerer frekvenser som ikke er synlige for det menneskelige øyet og skaper bilder. Det tilføres derfor ikke noe kunstig lys. Det er klart nok at lovgiver aldri har vurdert nattkikkertsikte eller termiske kamera, verken på våpen eller til observasjon. Enda mindre til gjenfinning av skadeskutt vilt. Direktoratets tolking av § 20 er derfor neppe holdbar. Dersom direktoratet mener dette skulle vært forbudt, er det kritikkverdig at spørsmålet ikke ble klarlagt ved lovendringen i 2014. Straffbelagte forbud bør være grundig utredet og begrunnet. Det er også et grunnleggende demokratisk prinsipp at lovgiver får vurdere spørsmålet, og med innspill fra berørte høringsinstanser. Det er ikke byråkrater, ofte med snevre særinteresser, som skal avgjøre hva som skal være straffbart.

Retningsgivende høyesterettsdom

I 1962 ble en jeger frifunnet av Høyesterett. Han hadde søkt etter hjort med lyskaster om kvelden for å jakte påfølgende morgen. Høyesterett uttalte at både lovens ordlyd og dens forarbeider viste «klart at det man har villet ramme er bruk av lys som et middel i forbindelse med selve jakten». Momentet «at dyrene tiltrekkes av lyset, men blir så fortumlet av det at de lett kan felles», manglet helt i denne saken, påpekte Høyesterett. Samtidig var retten «klar over de bevisvanskeligheter» som kunne oppstå, «men dette spørsmål må det i tilfelle bli de lovgivende myndigheters sak å ta opp.» er Høyesterett forbilledlig tilbakeholden med å tolke straffebudet utvidende og sender kriminaliseringsspørsmålet til lovgiver. Det samme bør bli tilfellet om påtalemyndigheten reiser straffesak for bruk av termiske- og nattkikkerter.

Også forbudet mot inhuman jakt må iakttas

Bruk av termiske- og nattkikkerter er derfor ikke straffbart etter § 20. Det er likevel viktig å også være oppmerksom på at forbudet mot inhuman jakt i § 19. Man kan tenke seg situasjoner ved bruk termiske- og nattkikkerter kan gjøre uforsvarlig jakt fristende. Dette kan, etter en konkret vurdering, rammes av § 19, og det skal selvsagt ikke oppmuntres. Bruk av slik teknologi reiser også noen jaktetiske spørsmål, men det må jeg la ligge her.

Pål S. Jensen